Bokbad
Nina Grünfeld samtaler med Berit Reisel om hennes bok «Hvor ble det av alt sammen» og forsker Synne Corell, historiker tilknyttet Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter om hennes kommende bok «Likvidasjonen».
Sted: Synagogen
Billettpris kr 100,-
Hva skjedde etter andre verdenskrig, da de jødiske flyktningene vendte tilbake til Norge, og hvordan agerte norske myndigheter for å erstatte jødenes eiendommer+ Dette spørsmålet blir tatt opp i to bøker vi ser nærmere på under årets festival. Forfatter og filmskaper Nina Grünfelds samtaler med Psykolog og forfatter Berit Reisel om hennes bok «Hvor ble det av alt sammen? – plyndringen av jødene i Norge». Forsker Synne Correll ved HL-senteret gir ut boka Likvidasjonen i oktober i år om samme tema.
Etter at de norske jødene i 1942 var arrestert, internert eller flyktet fra landet, beslagla politimenn landet rundt verdisaker i jødiske hjem: smykker, klokker, sølvtøy og kontanter. Hus og leiligheter, fabrikker og forretninger ble overdratt til fordel for staten. Etter deportasjonen ble eiendeler og innbo solgt på auksjon til naboer og andre interesserte. Da de overlevende jødene vendte hjem i 1945, var lite igjen av alt de hadde eid. For mange av de overlevende jødene ble kampen mot byråkrati, trenering og mistenkeliggjøring i erstatningsprosessen en ny traumatisk erfaring. I 1996 nedsatte staten et utvalg for å se på spørsmålet på ny. Da Skarpnesutvalgets innstilling forelå året etter, var flertallets konklusjon klar: Alle nordmenn hadde måttet lide tap under krigen, erstatningsprosessen hadde vært «god og grundig». Blant flertallet var flere prominente historikere og jurister. Berit Reisel og Bjarte Bruland så annerledes på det: Plyndringen av de norske jødene måtte ses i sammenheng med nazistenes forsøk på å utrydde den jødiske befolkningen i Norge. Hva som faktisk hadde skjedd med de norske jødene og deres eiendeler måtte kartlegges på ny. Mindretallets innfallsvinkel førte til en annen konklusjon. Utvalget ble splittet. Da Stortinget sommeren 1998 vedtok å gi jødene i Norge 450 millioner kroner i erstatning, var det mindretallets innstilling som ble lagt til grunn. I ettertid utgjør Skarpnesutvalget et viktig vendepunkt i den norske etterkrigshistorien.
